Fyring med flytende brensel

TEKNISK UTVIKLING

Den tekniske utviklingen for brennere og kjeler har vært veldig omfattende. Denne spesielle utviklingen begynte i 1973 i forbindelse med den såkalte oljekrisen, og skjøt fart gjennom 1980 og 1990- årene. Effektiviteten har økt enormt, samtidig som forbrenningen har blitt mye renere. Alt dette er jo veldig positivt,- ikke bare blir oppvarmingen rimeligere relativt sett, men forurensingen blir også redusert. I og med at det skilles ut ulike stoffer i forbrenningsprosessen, hvorav noen er skadelige, er ren forbrenning en stor fordel for oss alle sammen.

KONDENS

Ren forbrenning, har en konsekvens som mange ikke uten videre er klar over – røykgassene forblir lengre i kjelen. Dette medfører at temperaturen på røykgassen i skorsteinen synker betydelig.

For en huseier som fyrer med flytende brensel, kan man før eller siden ønske å skifte til ny brenner, eventuelt bytte ut hele kjelen. Da får man også et ildsted med tidsriktig teknologi med alle de fordeler som følger av dette. Dessverre følger også et negativt element, nemlig at skorsteinen kondenserer.

Vi vil for egen regning påstå at kondensproblematikk skader flere skorsteiner enn pipebranner gjør, og derfor må dette tas alvorlig. Typisk for flytende brensel, helt uavhengig av hvor gammelt eller nytt fyringsanlegget er, er at røykgasstemperaturen ut fra kjelen er mye lavere enn ved vedfyring. I tillegg så er det slik at syre- og vannduggpunkt oppstår generelt sett ved henholdsvis 160°C og 60°C. I praksis synker temperaturene raskt til dette nivået inne i skorsteinen, og dermed blir skorsteinen rå av fukt innvendig. Denne fukten trenger gjennom fugene og ut. I verste fall kan fukten spre seg til bærende konstruksjoner og da spesielt på loftet. Skorsteinen blir ødelagt, og huset påføres ytterligere skader i konstruksjonen for mange titusener.

Fukten inneholder også et innslag av etsende syrer. Disse syrene tærer på fugene i skorsteinen, hvilket resulterer i at det oppstår lekkasjer. En utett skorstein har ingen forutsetninger for å kunne fungere tilfredsstillende lengre. Derfor må den rehabiliteres slik at den igjen blir forskriftsmessig.

Jo større tverrsnitt skorsteinen har, dess mer synker røykgasstemperaturen på grunn av at luften omkring kjøler røykgassene. I og med at flytende brensel som allerede nevnt, gir lave røykgasstemperaturer enn vedfyring, så er det viktig å kjenne til et av hovedkravene for god funksjon av et fyringsanlegg. Dette er at ildsted og skorstein skal tilpasses til hverandre.

I Plan- og bygningsloven er dette forholdet presisert som «krav til funksjon».

Slik dimensjonering har vært kjent lenge, og i utlandet har det vært praksis i mange år. Her i landet har det derimot hatt mye å si hvilken feiermester som har kontrollert anlegget. Noen har vært strenge, mens andre har latt være å påpeke forholdet.

SKORSTEINEN MÅ VURDERES OG EVENTUELT REPARERES

I og med at moderne kjeler og brennere nå leveres med mye lavere røykgasstemperaturer enn tidligere, «løser problemet seg selv». Tverrsnittet i skorsteinen må nå reduseres i så og si alle tilfellene. Ellers blir det alt for mye kondensdannelse til at anlegget kan fungere som tiltenkt.

Dessverre er det mange som skifter kjele eller brenner uten at de får opplyst at skorsteinens tverrsnitt må reduseres. Når så anlegget tas i bruk, og fuktdannelsen tar helt overhånd, blir huseieren påført en merkostnad som kommer helt uventet. En annen og langt mer positiv sak, er at et optimalt tilpasset fyringsanlegg dvs. kjele og skorstein, gi en langt bedre fyringsøkonomi enn et anlegg hvor hovedelementene ikke er tilpasset til hverandre.

Konklusjonen er at skorsteinens tverrsnitt må vurderes nøye, hver gang en brenner eller kjele skal installeres.

Er din skorstein skadet som følge av kondens, eller du ønsker å være «føre var» for å unngå at husets konstruksjon skades, har vi løsningene. Vi har markedets beste metoder for rehabilitering av skorsteiner med flytende brensel, og vi har reparert flere tusen skorsteiner med våre metoder.